Lokale ord og utrykk - Kjeldebotn

Go to content

Main menu:

Lokale ord og utrykk

Om Kjeldebotn

Kjære leser!

Etter som årene går opplever vi at gamle, gode ord og uttrykk blir mindre og mindre brukt, og tilslutt blir de helt borte.
Den oppvoksende slekt har kanskje aldri hørt disse beskrivende og til dels "saftige" ord og uttrykk, og sjansen for å få høre dem blir mindre.

Denne del av vår kulturarv ønsker Kjeldebotn bygdekvinnelag å ta vare på. Det er gjort ved å samle inn så mange ord og uttrykk som mulig. Noen er kanskje helt lokale, mens andre er både regionale og landsdekkende. Uansett, de er verdt å ta vare på.

På de følgende sidene finner du det vi hittil har samlet inn. Kanskje er ikke skrivemåten helt riktig, kanskje har ord/uttrykk flere enn en betydning, -

Uansett så ønsker vi deg en hyggelig lesning!

Med hilsen oss i Kjeldebotn B
ygdekvinnelag

(LOKALE) ORD OG UTTRYKK
INNSAMLET AV KJELDEBOTN BYGDEKVIINNELAG

• Ha du vorre og kleft dæ? = har du vært og klippet håret ditt?
• Å balbere sæ = å barbere seg
• Kjøyves = a kveles
• Ei taus = ei jente / tjenestejente
• Å skamfere = å skade noe, ødelegge noe
• Å øngle = f eks at katta øngla, dvs at katta får mange unger
• Å prekevere = å ta vare på, f.eks ta vare på et slakt, fisk
• Å maule = å fortsette med spisinga etter at du er mett
• Hustrig = småkaldt
• Æ røss i håillet = å få frysninger f.eks når en blir redd
• Sovvel = ulikt tilbehør til potet I brukes om rikelig og smakfullt pålegg
• Å være hogen = å være sulten
• Å være svang = å være sulten
• Skav = rogn
• Velevorre = i massevis, rikelig
• Å være i alark = å være i aktivitet
• Makalaus = å være noe for seg selv, være unik
• Gaura = buksa
• Pesskjeika = avskårne støvler, kalosjer
• Piskanlari / piskandausen = forfinet bannskap
• Å fli opp huset = vaske, rydde
• øyrstolan = ørene
• Å tåge = å dra høyet ut av høystålet for å gi dyra mat
• Å veske = å porsjonsfore dyrene
• En våjnnel = en porsjon høy
• En vesk = en porsjon høy
• Å porre i maten = å pirke i maten
• Å bist(es) = å (små)krangle
• Det e ikkje i klean born som i kjøttet e skorn = arvelig, noe som går i arv
• Å kavere på = å vedde på, å garantere
• Å borge på = samme betydning som ovenfor
• Han e ikkje bærre å flå som en ajnna gris = han er ikke enkel
• Greikleven ( ho e ikkje greikleven) = hun er ikke lett å ha med å gjøre
• Båjnnan = ungene
• Jeriko-lugga = tovede lugger
• Låppekassen = senga
• Æ køye = å legge seg
• Han snaske være = et uttrykk for å understreke en uttalelse
• Å kjenne lekt til = å vite om, å vite av
• Han sjett-snaske = å bli litt forfær (=overrasket)
• Han snyte være = samme betydning som ovenfor
• Vunduan =vinduene
• La’n = låven
• Jupståle = høystålet = lagerplass i fjøset for tørt høy
• Krafskjærring = ei som stelte barseikjerringa
• Bislag = en yttergang
• Hæspetre = et negativt ord om et kvinnfolk
• Atsjelli = mange
• Bujnning = strikketøy
• Slå læns = å tisse
• Attom nåvva = rundt hjørnet
• Ei floksa = ei lettsindig kvinne
• Tikkjen = tatt
• Å være kajllsnikjen ute = at det er kaldt og hustrig ute
• Hæstkjejlter = fantestreker! juks
• Sjejiltersjå = en beskrivelse på et trekkfullt og falleferdig hus
• Glujntvarg = gutt
• Glujntstrikje = gutt
• Ei slarvkjærring = ei sladderkjerring
• Rygghajll = ondt/kink i ryggen
• Å hajile sæ = å legge seg litt nedpå
• Sjettporka = negativ betegnelse på et urenslig kvinnfolk
• Feskslog = det som blir kastet etter at en fisk er sløyd
• Håssa = sokker, lester, strømper
• Håssebejllinga = leggen på håssan
• Håsselæsta (å gå i bare håsselæstan) = å gå uten sko
• Ei førkja = ei jente
• Ei sjettførkja = negativ betegnelse på ei ung jente/kvinne
• Skåkkelmærr = 1) ei uvøren og uheldig kvinne 2) ei kvinne som er mye på ræk (=mye borte fra hjemmet)
• Klelørven = klærne
• Det va godt to i glunten = det var en gutt som kunne ta i et tak
• Malebarisk = grusom, f.eks for å beskrive været
• Å være ørskjen = å være glemsk
• Kallebalikk = bråk
• Ka e det du våjdda med? = hva er det du tøver/vaser/tuller med?
• Kjone = kose
• Å bauke = å lete og rote samtidig
• En bell = en liten divan
• Bonstem = madrass fylt med høy eller halm (høybonstern, halmbonstern)
• Æ kjejnne det ikkje lekt =jeg vet ikke om jeg får det til I klarer det
• Skrævrokk = sykkel
• Å være krass = å være nebbete, skarp
• En tajnnskavvel = en tanngard
• Kjæftsmella = negativ betegnelse på ei som prater mye og som ikke klarer å tie still
• Kålskojit = negativ betegnelse på/om en person
• Portemone = pengebok
• Lusharv = kam
• Å være et beinrangel = å være tynn
• Å kveile sæ = å gå å legge seg
• Et spetakkel = 1) bråk 2) negativ omtale av ei kvinne
• Å være vonbråten = å være lei seg og skuffet
• En gjerrigknark = en som er gjerrig
• En snokhane = en/ei som er nysgjerrig
• Å vagge = å gå ved å gynge fra side til side å gå som ei gås),
• Littjhuset = (ute)doen
• Dråtten = den retninga skyene går i på himmelen
• Å se i veret = å se på skyer m.m for å se hvilket vær det blir
• Å være korpulent = å være tykk
• Topplække = hodet
• Vil du se tell å tørke geipen av dæ = en irettesettelse for å få noen til å slutte å gjøre narr
av det du sier eller det du gjør
• En krølltåpp = en person med mye krøllet hår
• Å være i bedaring = å være i tvil
• Røyserta = lange støvler av lær
• Å lauge = å bade /å vaske
• En borjong = en bordkniv
• Ei vøa = et uttrykk for en fiskestim, f.eks ei seivøa
• Æ slapp en brakar = jeg slapp en fis
• No e han tykjever = nå er det virkelig dårlig vær
• Æ e slajnsen = jeg er trøtt og slapp
• Å rakne = å sprekke, gå i oppløsning, f.eks at en genser er i ferd med å rakne
• Å hutre = å fryse
• Ågomle = å ete
• Raffsmat = å rote i hop mat i full fart f.eks av rester
• Galkasajdd = skitten og lørvete person
• Tågmeita = en slede med meier
• Tølan = saker og ting
• Åvnskjærring = lyden fra ovnen når det brennes sur ved
• Blanke mæssingen = bar rumpe
• Æ bei så ussjen =jeg ble så frossen og kald / jeg ble så uvel
• Å være snyjtt = da er en ikke edru
• Å klire = å bytte ting
• Koa = kvae
• Å ta kvejil = å legge seg
• En latsabb = en som er lat
• Å tøve = 1) å tove ull 2) å prate tull
• Å bælje = å skrike, rope, gråte med lyd
• Å hæstsøve = å stå og henge i å være uvirksom
• Et rivjæm = 1) betegnelse på en kvinne som er flink til å arbeide (arbeidsjæm) 2) negativ betegnelse på ei kvinne som ikke er enkel å ha med å gjøre
• Æ ist ikkje = jeg orker ikke
• En gapstaur = en skrythals, skrønemaker
• Å saumfare et område = å lete grundig over et område
• Et spiskammers = et rom som det ble oppbevart mat i (bod)
• Ei glenna i skogen = ei åpning i skogen som man kan se gjennom
• Å muddje i hop = å spare
• Ei ræka = ei skuffel av tre
• Hæsten e taksjær = når en hest som f.eks går på beite går unna når den skal hentes
• Landsømning = at vinden fra sør (sønnavinden) faller fra land og ut på fjorden
• En floing = plutselig vindøking f.eks på en varm sommerdag. En tørrfloing beskriver vindøkning uten regn og en floing beskriver vindøkning med regn
• Det e svinkaj lit ute = et uttrykk for å beskrive at det er veldig kaldt ute
• No ska vi ha mejilamat = et måltid mellom middag og kveldsmat
• Bort i staure veggan = et uttrykk for å beskrive at noe er helt feil

Ulike ord for gravid:

• Å være på banveien
• Å være på tjukken
• Å være på framveian
• Å være strøppen
• Å være bånnåt
• Å være på småveian

Diverse uttrykk:

• Når jeg ingenting sier, sier jeg aller mest
• Å alltid finne noe å sette fingeren på
• Han fikk ikke buska på sleden
• Det skal god rygg til for å bære gode tider
• Bedre føre var enn etter snar
• Bedre sent enn aldri
• Kast ikke stein, den kommer tilbake
• Å love er ærlig, men å holde er besværlig
• Borte er bra, men hjemme er best
• Ærlighet varer lengst
• Som du sår skal du høste
• Gå ikke over bekken etter vann
• Gresset er grønnere på den andre siden av gjerdet
• Fint skal det være om halve rumpa er bar
• Det er håp i hengende snøre
• Den som er rein (ren), kaster den første stein
• Dess flere kokker dess mere søl
• Det blåser alltid en vind inn døra
• Som man reder sin seng ligger man
• Brent barn skyr ilden
• Det kommer ingenting ut av ei lukket hånd
• Når krybba er tom bites hestene
• Nå fikk han/hun vann på mølla
• Det gikk meg hus forbi
• Å ifi gåsehud
• Han/hun er ikke høg i hatten
• Å være som en snørelaus jarstein
• For mye og for lite har ingen smak
• Å ha mange jern i ilden
• Han traff spikeren på hodet
• Den nye limen feia best
• Renslighet er en dyd, sa kjerringa da hun vasket bordet med katta
• Mye skrik og lite ull, sa kjerringa når hun klipte grisen
• Å kjenne lusa på gangen
• Man skal ikke selge skinnet før bjørnen er skutt
• Det går mye smør i en heit ovn
• Sjølgjort er velgjort
• Det er synd å gi bakerbarna brød
• Vårens kulde gjør bondens lader fulle
• Du skal ikke skue hunden på hårene
• Ingen er så lang at han ikke må tøye seg og ingen er kort at han ikke må bøye
• seg
• Du kan ikke banke bukkeskinnet så det ikke lukter
• Det er vanskelig å klippe mai etter geithauet
• Godt verktøy gjør godt arbeid, sa mannen da han flådde merra med navaren
• Der han lathans går fremst kommer han smalhans etter
• Det er makta som råder, sa mannen da han heiv ut katta
• Mennesket har alltid ei unnskyldning
• Etter bakardag kommer knakardag
• Den som er med på leiken må tåle steiken
• Sulten er et skarpt sverd
• Den som tier samtykker
• Til glede for noen og til sorg for andre
• Det er stille for stormen
• Æres den som æres bør
• Gamle vaner er vonde å vende
• Den som ikke eter seg mett han sleiker seg ikke mett
• Et smil er det samme for skjønnheten som salt i maten
• Klokka kan du stoppe, men ikke tida
• Utakk er verdens lønn
• Når man snakker om sola så skinner den
• Dørstokken ligger alltid på tverra
• Det er mange skjær i sjøen
• Er mai varm blir bonden arm
• Hver sin herlighet har sin besværlighet
• Det er bedre å lide for sannheten enn å belønnes for løgnen
• Det er bedre å være haulaus enn rådlaus
• Den som intet våger han intet vinner
• Når alt går til spille er skorpa god å fmne
• Gjort gjerning står ikke til å endre
• En farende fant far alltid noe med seg
• Å ta seg vann over hodet
• Når de trenger deg, husker de på deg. Når de ikke trenger deg, glemmer de deg
• og når du trenger hjelp, har de ikke tid.
• En sønn er en sønn til han finner seg en viv. En datter er en datter hele sitt liv.
• Fattigdommen kan ingen mann skjule
• Luftslott er interessant så lenge man ikke har flyttet inn i det.
• Nøysomhet er en dyd.
• Skal du ha alt du ser, må du gråte når en annen ler.
• Livet er alt for kort til å leve smålig.
• Sladder går som varme i tørt gress.

Kontaktperson for Kjeldebotn Bygdekvinnelag:

Rigmor Olsvik Hauge
Kjeldebotn
8543 Kjeldebotn
Mobil: 97953560
Kontakt via epost

Back to content | Back to main menu